Stemmen i hodet

Stemmen i hodet.
Venn eller fiende,
eller kanskje litt av begge deler…
Alt ettersom hva stemmen sier.
Noen ganger hvisker den stille, stille,
andre ganger skriker den så det gjør vondt.
Pene, søte ord,
ord som forfører og leder meg.
Harde, hatske ord,
ord som får meg til å krympe meg sammen
og gi meg ett ønske om å forsvinne.
Bli borte, aldri synes mer…

Ord som gjør at jeg gjør ting,
sier ting jeg vanligvis ikke ville sagt
eller gjort.
Adlyder jeg ikke stemmen og det den vil
blir jeg forvirret, liten og redd..
Hjelpesløs...
Vil den meg godt,
eller vil den bare føre meg nærmere kanten på stupet.
Faller jeg utfor kanten?
Hvor havner jeg om jeg faller…
Jeg står faretruende nære,
men kan ikke se over kanten..
Hva ville jeg sett om jeg kunne?
Skal jeg la meg falle?
Eller skal jeg kjempe mot stemmen,
prøve å komme meg litt inn igjen,
unna kanten…
Det er så vanskelig…

Stemmen, -
er det livet jeg hører?