Året mitt har vært preget av ups and downs. Men nå som jeg står her og er på tur inn i 2010, kan jeg egentlig ikke klage! Jeg har hatt ett fint 2009, med flere gode opplevelser enn dårlige - tross alt! Det har bare ikke vært like lett å se det slik når det har stormet som verst!! Men er vi ikke litt slik alle mennesker da?
Det er lettere å kjefte og smelle når noe går en i mot, enn å stoppe opp og takke for det fine og skryte av andre når noe går godt?
Jeg må bare bøye nakken og tilstå at sånn er i alle fall jeg...*flau*
Hva har jeg så å takke for fra 2009?
Jeg fikk en herlig jobb i februar, takket være en god venninne av meg, May Britt.. Jeg jobber sammen med den herligste gjengen man kan tenke seg, selv om det også til tider kan være turbulente tider både jobbmessig og oss personalet imellom...Det er så moro å gå på jobb, og jeg gleder meg til de aller fleste dagene. Man blir møtt av "hei, kjære", "heeeiiii, vennen min" eller noe annet koselig..Vi er flinke til å backe hverandre, skryte og gi hverandre en klem, kyss på kinnet eller bare lytte på hverandre om noen har noe å fortelle/dele.. Finner på mange spik mot hverandre som å senke gitteret for sistemann ut, slik at denne må krype på gulvet ut av sjappa, eller fortelle noe som ikke er heeelt sant fordi vi vet at den andre går fem på...Tror også kundene merker det gode samspillet oss i mellom, og at dette er med å øke trivselen generellt både for oss og dem!
Jeg har en skjønn leilighet som jeg leier av den mest herlige husvert! Tonen oss i mellom er bare skjønn, og jeg stortrives! Er så takknemlig for at jeg fikk bo her, og at alt går som på skinner...Kunne ikke fått det bedre slik sett!
Jeg hadde en herlig tid sammen med JT i sommer, og tross alle gnisninger storkoste vi oss også.At ungene ble så glad i han ser jeg på som en bonus.. Ikke bare fikk mamma en god venn, men ungene fikk også en mannsperson de kunne forholde seg til og som tok vare på dem like godt som meg...Han så dessuten Sandra med en gang, og taklet henne nesten bedre enn meg til tider..Den vesle krutt-tønna er nemlig ikke like enkel å ha med å gjøre støtt..(Men jeg elsker henne likevel, og de to andre rakkerne også selvsagt!! <3 ) Også Asbjørn da, den gale katten.. Savner å kose litt med han da, raringen som nesten vrenger seg ut av sitt eget skinn når han ser børsten sin, eller blir klødd bak ved øret...hehehe..
Så jeg har masse å takke JT for!!Mer enn jeg kanskje noen gang klarer å få vist annet enn ved å være en venn! Men du leser det her nå, hva?? ;)
Jeg har fremdeles ett lite nettverk her nede etter skilsmissa, men oppdager stadig at jeg for egen maskin kan utvide horisonten her! Gamle kjente blir tatt mer ogmer kontakt med, og bånd knyttes, igjen.. Takk for alle gode venner som har vært der i alle år, og for venner som nå kommer til rette igjen!Glad i dere alle som en!(Særlig takk må nok Solveig og Stine få, som har vært med på å plukke meg opp når jeg har vært nede, og hogge inn bremsene når jeg har vært i ferd med å ta av... Dere vet selv.. Elsker dere metti!)
Dessuten har jeg nettvenner,bloggere og forumsvenner/venninner, som jeg nesten kan si jeg er avhengig av..Camilla, Siw Aina,Heksa, Eureka og Trine Lill, you name it!! Tusen takk for at dere er til!Dere lyser virkelig opp hverdagen med deres mange innspill, skriverier og gale påfunn!
Søstra mi og jeg har fått en ny og "voksen" kontakt etter skilsmissa, og nå føles det faktisk som om vi er søstre! Mer enn noen gang! Og det er mye å være takknemlig for synes jeg.. Takk for at du er til, Liv!! *klem*
Skal dessuten takk mamma og resten av familien for at de har stilt opp som bare tusan i år.. Hadde ikke klart meg uten dere! hjertlig takk for all mulig hjelp og støtte! Godt å ha dere!! <3
Kommer vel heller ikke utenom "Hjerterkongen", selv om han på sitt skjeve vis gjorde mer vondt enn godt! Men det kom noe ut av det også! Venner vil vi alltid være, men han lærte meg kanskje årets viktigste lekse..Se fremover uten å se deg tilbake!
Vondt som sagt, men nødvendig lærdom! Så uansett - jeg er glad i deg også, din dust! ;) Og har kaffe klar om du popper innom...
Den nest siste som får en takk her, er vedkommende jeg skrev til i går... Rett og slett!
Du er bare herlig å være i lag med, og jeg liker så godt å høre du ler.. Øya dine som stråler opp når smilet når dem, og kommentarene du har på lager, og som treffer der de skal! Liker å være stille sammen med deg, liker å "herje" med deg, og koser meg når vi tuller som verst,- enten det er når vi er i lag, på FB eller på sms...
Ikke noe minus at du er så snill i tillegg, og tør å si hva du mener,- enten det er ris eller ros...Det rareste er likevel at jeg ikke trodde dette om deg, siden jeg har "kjent deg" i en mannsalder! Men der ser en altså!! Ingen av oss var vel kanskje slik den andre trodde?? Men Gud så fint vi har det, og vennskapet får ALDRI gå over no matter what!! `key?? For dette er noe bra!! <3
De siste jeg skal takke er faktisk mine egne unger! De er det herligste i verden, selv om de også er de mest irriterende! Jeg elsker dem høyere enn høyest, og savner dem hvert bidige minutt de ikke er hos meg.. Jeg kan bli så sinna på dem så jeg nesten revner, men de er bare små mini-me`s, så jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv...Jeg møter meg selv så til de grader i døra med disse småfolka, så jeg kan ikke annet enn å le heller.. De er mine vakreste edelstener, og uansett hva de måtte finne på, ikke finne på, si eller gjøre; De er tilgitt lenge før jeg er ferdig med å være streng... Beste unga i verden, og jeg er såå takknemlig for at jeg fikk være mamma`n deres! Nesten så jeg takker faren også, for jeg hadde ikke klart det alene...
Men det får nå være..I alle fall nå.. Skal takke han i konfirmasjonstalen tenker jeg...
Om det er noen som føler seg "utelatt" er det i så fall ikke med mening!! Jeg har det hele i hjertet mitt, og kjenner av og til på følelsene av det som bor der inne... Selv om jeg har lagt hjertet på is, tiner det opp igjen innimellom nemlig, og da popper det frem både det ene og andre minnet.. ;)
Nå vil jeg bare ønske dere alle sammen ett fantastisk 2010, og takke for at dere har holdt meg meg selskap her på bloggen i året som har gått!!
Håper dere følger meg i 2010 også, og at året skal bli like spennende med opp- og nedturer som det som nå er over...
Ta vare på hverandre, dere selv og alle dere er glad i. Og husk;
Det er lov å skryte når ting er godt,
men også si i fra når det ikke er det...
Stor nyttårsklem fra Dragen til alle!
PS; Forsiktig med rakettene da, folkens...
