...og her sitter jeg da, og skulle sovet...
Men neida..
Ikke denne førkja!
Tankemaskineriet er ikke helt klart for senga enda, så det er liten vits i å prøve..
Begynte nemlig å tenke på en ting, og det er dagen i dag...
Det er i dag fire år siden bestefaren min, aka far, døde.. Og mor 18 dager etter..
De er fremdeles sårt savnet..
Det er så rart å reise opp til mamma nå, for en gravemaskin har vært på gården etter
de gamle og jevnet hovedhuset og låven med jorda.. Bare fjøset står igjen..
Barndomshjemmet mitt finnes ikke mer...
Trist..
En anna ting er at i dag ble huset jeg faktisk trodde jeg skulle ha en fremtid i,
lagt ut for salg...
Det i seg selv får nå så være, men jeg kjenner at jeg er lei meg, sur og faktisk litt bitter
fordi jeg la igjen sjela mi oppetter veggene der for å skape det hjemmet vi så flott skulle lage for ungene våre... My ass!!!
Får ikke igjen en dritt for det, anna enn møkk og pes...
Samma det også egentlig, og som søteste Maj sa;
"Du har det sååå mye bedre uten han der, assa...."
Jepp, jeg har vel det... Ser den loud and clear...
Men det var det der med at alt blir borte...
Ting som har vært der, som ikke finnes mer...
Og det var da jeg egentlig ble litt tankefull...
Hva hvis jeg ikke fantes...
(Og slapp av, det finner vi ikke ut på lenge,lenge!! Jeg er ikke helt gæærn heller,
selv om jeg nå har papir på at det kan være tvil om akkurat det...)
