For en stund siden leste jeg en bok hvor livet ble sammenlignet med en togreise.
Livet er som en lang reise med toget.
En går ofte på og av igjen, og underveis på togreisen er det mange stoppesteder hvor vi får mange spennende opplevelser og lykkelige stunder.
Men vi kommer sannsynligvis også ut for både sorg og ulykker.
Når vi fødes og går på toget, møter vi mennesker som vi forventer vil følge oss gjennom hele reisen - våre foreldre!
Dessverre er sannheten en helt annen. De går av på et tidspunkt underveis og lar oss reise videre helt alene, uten deres kjærlighet og omsorg, deltagelse og vennskap.
Underveis på vår reise kommer andre passasjerer på toget. Mennesker som viser seg å bli betydningsfulle for vårt liv. Det er våre søsken, våre venner,-
samt de mennesker vi knytter til oss og lærer å holde av!
Mange reisende går på toget og oppfatter denne reisen som en liten spasertur.
Noen mennesker opplever mye sorg på sin reise gjennom livet.
Mange av de andre passasjerene i toget er alltid beredt til å hjelpe dem som har bruk for en utstrakt hånd!
Mange etterlater seg et vedvarende savn når de går av toget.
Livet er som en lang reise med toget.
En går ofte på og av igjen, og underveis på togreisen er det mange stoppesteder hvor vi får mange spennende opplevelser og lykkelige stunder.
Men vi kommer sannsynligvis også ut for både sorg og ulykker.
Når vi fødes og går på toget, møter vi mennesker som vi forventer vil følge oss gjennom hele reisen - våre foreldre!
Dessverre er sannheten en helt annen. De går av på et tidspunkt underveis og lar oss reise videre helt alene, uten deres kjærlighet og omsorg, deltagelse og vennskap.
Underveis på vår reise kommer andre passasjerer på toget. Mennesker som viser seg å bli betydningsfulle for vårt liv. Det er våre søsken, våre venner,-
samt de mennesker vi knytter til oss og lærer å holde av!
Mange reisende går på toget og oppfatter denne reisen som en liten spasertur.
Noen mennesker opplever mye sorg på sin reise gjennom livet.
Mange av de andre passasjerene i toget er alltid beredt til å hjelpe dem som har bruk for en utstrakt hånd!
Mange etterlater seg et vedvarende savn når de går av toget.
Andre går bare på - og av igjen - og vi har så vidt merket at de var der!
Det undrer oss at mange av de passasjerene som vi holder mest av setter seg i en helt annen kupè, og lar oss reise med toget alene. Dessverre viser det seg også ofte at vi alikevel ikke kan sette oss sammen med dem, siden plassen ved siden av dem allerede er opptatt.
Slik er livet!
Fullt av utfordringer, drømmer, fantasier, håp og avskjed,-
men også uten mulighet for en ekstratur.
Vi foretar vår reise gjennom liver så godt vi formåR og makter det.. Vi forsøker å komme godt ut av det med alle våre medreisende, og vi har øye for deres særegenheter og deres beste sider.
Husk at det på enhver strekning kan forekomme farer som påkaller vår forståelse og vår aktive inngripen.
Når vi selv gjør noe galt viser det seg at det alikevel er noen der, noen som forstår oss.
Det store mysteriet med reisen er at vi aldri riktig vet...
Vi vet ikke når vi er helt fremme, og vi vet ikke når vi skal av for godt!
Jeg blir litt trist når jeg tenker på å gå av toget for alltid...
Jeg tror at avskjeden med venner som jeg traff underveis på reisen vil gjøre riktig vondt!
Det gjør meg imidlertid også lykkelig å tenker på hvordan jeg har hjulpet dem til å øke deres bagasje med nyttig og brukbart innhold.
Vi må ha som mål å få en god reise. Ved reisens avslutning bør det også vise seg å ha vært anstrengelsene verdt!
Et ukjent menneske skal overta vårt tomme sete, og reise videre.
Plassen vi etterlater oss bør romme en lengsel etter gode og fine erindringer på livets reise!
NYT LIVET! Det kommer ikke i reprise.
God reise!!
Det undrer oss at mange av de passasjerene som vi holder mest av setter seg i en helt annen kupè, og lar oss reise med toget alene. Dessverre viser det seg også ofte at vi alikevel ikke kan sette oss sammen med dem, siden plassen ved siden av dem allerede er opptatt.
Slik er livet!
Fullt av utfordringer, drømmer, fantasier, håp og avskjed,-
men også uten mulighet for en ekstratur.
Vi foretar vår reise gjennom liver så godt vi formåR og makter det.. Vi forsøker å komme godt ut av det med alle våre medreisende, og vi har øye for deres særegenheter og deres beste sider.
Husk at det på enhver strekning kan forekomme farer som påkaller vår forståelse og vår aktive inngripen.
Når vi selv gjør noe galt viser det seg at det alikevel er noen der, noen som forstår oss.
Det store mysteriet med reisen er at vi aldri riktig vet...
Vi vet ikke når vi er helt fremme, og vi vet ikke når vi skal av for godt!
Jeg blir litt trist når jeg tenker på å gå av toget for alltid...
Jeg tror at avskjeden med venner som jeg traff underveis på reisen vil gjøre riktig vondt!
Det gjør meg imidlertid også lykkelig å tenker på hvordan jeg har hjulpet dem til å øke deres bagasje med nyttig og brukbart innhold.
Vi må ha som mål å få en god reise. Ved reisens avslutning bør det også vise seg å ha vært anstrengelsene verdt!
Et ukjent menneske skal overta vårt tomme sete, og reise videre.
Plassen vi etterlater oss bør romme en lengsel etter gode og fine erindringer på livets reise!
NYT LIVET! Det kommer ikke i reprise.
God reise!!
(Image; Iribel)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar