Kom på siste gang jeg var på GU forresten....
Gynekolog er ikke akkurat min favorittlege å gå til, men etter alt jeg har vært i gjennom med underetasjen hadde jeg funnet "min lege"..Selv om han var meget spesiell...
Slik gikk nå dette besøket;
Sitter i gangen på OSS og venter på BB..
Han kaster seg ut i gangen og stirrer seg villt rundt, ser meg og lyser opp..
"Der var du ja, vakker som alltid...."
Ehhh..??????Takk, tror jeg...
Inn på kontoret og vi starter den sedvanlige tørrpraten om mann og barn og alt er vel i heimen..
Jo, takk, vi berger vi..
Menstruasjon som normalt og syklusen er regelmessig??
Joda, det står til liv, og ingen plager.Ikke noe annet enn de vanlige to dagene med vondt..Og humør som en rottweiler..
"Men de hjemme overlever, eller hva??"
Joda, de begynner å lære hvor grensene går...
"Prevensjon da? Hva bruker du der?"
Ehhh, prevensjon? Jeg?? Hvorfor det??
Vill blafring med legejournalen..
"Nei, det stemmer jo, jeg har da vel fjernet halve stellet der..Jaja, men resten funker det??"
Tja, om egga er dårlige, blir vel ikke høna verre..(Fniser litt over min egen vits...)
Stirring over brillekanten fra BB, etterfulgt av ett hevet øyebryn og ett "hmpf"...
*kremt*
Jada..Neida så..Det er ikke noe galt med meg som jeg vet i alle fall...
*Av med klærne og opp i stolen, og søster kommer inn og skal passe på*
#smakk#
Inn med skjea og *fikle-fikle-dyyyytte-vide ut*
"Dette er så bra, helt nydelig..Bare se her...
Eeehh, jeg tror ikke jeg vil se jeg gitt...-Hvordan han mener jeg uansett skulle fått til det slik jeg ligger er enda en gåte...-
*fikle-kjenne-klemme*
"Det er jo som hos en 20 åring her!!"
*døøør sakte og føler for å skli av stolen og ned på gulvet*
Eh,-*kremt* takk for det ,- tror jeg...
"Jammen det er det..Du skulle bare visst alt jeg ser her i løpet av en dag du..
*veksler nærvøse blikk med søster og sier"Takk, men nei takk..Jeg vil IKKE vite noe om det.."
Ut med skjea, og inn med innvendig UL-staken..
*svupp*
Ikke noe snill måte å gjøre det på, så jeg ba han stoppe før han fikk se polyppene mine på skjermen..
*rote-vrikke-vende-borre-fikle*
Masse rart på UL-skjermen, hmmm`ing og haaa`ing..
Det var så flott og bra alt sammen..
Jeg har fremdeles bakoverbøyd livmor, men den er sååå flott!!
Skravling på legespråket mellom han og søster, og jeg oppfatter noe kjent..--Ett eller annet Ovarialt syndrom---
"Har jeg det????"
Blikk over brillekanten...
Neida, de snakket ikke om meg i det hele tatt..
Så jeg lå der og ble sammenlignet altså...Forteller at søstra mi har det...
"Jaja, en skal ikke se bort fra at du KAN få det da..Men du er mer i fare for å fa sammenvoksninger ellers du, ettersom jeg har skåret og flyttet på og sydd sammen så mye rart hos deg..."
Oooooo,- det var virkelig beroligende å høre..
Hvordan vet jeg i så fall at noe er galt...Farlig? Hva gjør jeg..Kan jeg dø?
"Blir det noe kommer du bare til meg da vet du, så skal vi sjekke alt og fikse det.."
*beroligende klapp på kneet*
Svarte han på det jeg spurte om?
Nei?
Er jeg rolig?
Nei...
Litt mer roting og veiving med ULstaven og en siste kikk på eggstokken til høyre og telling av follikler...(Eggposer, 5-6 stk...Ikke noe feil med hverken egg eller høne her da...)
Så ut med alt sammen...
Og så stiller han seg opp mellom beina mine, og smekker fingrene opp i heisideisi, og begynner å kjenne/klemme i mot fra utsiden..
Og jeg er kilen KUN ved hoftene, så jeg begynner å le...
Og jeg VIL IKKE le mens en gynekolog står mellom bena mine og fingrer, så jeg må le mer...
"Du må da ikke le, for da hopper jo alt her, og jeg får ikke til noe da.."
Syke bilder sukker opp i hodet mitt, og jeg MÅ se at det er hånda han kjenner etter med..
Og det er jo det da...
Så det er vel ikke bare han som er "syk" antar jeg, ettersom tanken slo meg..
Alt i alt så var alt så flott og fint og opp i skyene, at jeg slapp å ta celleprøver,- i år!!!
Så jeg får tilsendt ny time til sjekk av det neste år!!!
Og det var nesten så jeg spurte om han ikke kunne ta det nå når vi var i gang, men fant ut at "ne-hei, nå vil jeg ha på meg trusa og gå hjem...."
Mannen er kjempeflink, og VET hva han driver med..
Han har "hatt meg" siden -97 og kjenner hver en krik og krok av lille meg,samt vet hva jeg har slitt med og alt slikt..
Men likevel, han kommer av og til med utsagn som ikke henger på greip..
Han er av den typen at enten liker du han ikke og går dit aldri mer, eller så liker du han og går ikke til andre..
Jeg er av de siste..Han snakker rett fra levra og snakker så folk forstår en..Skjønner du det ikke, forklarer han til du gjør det..En må nesten kjenne han for å tørre å gå dit tror jeg...Så det er vel bare å møte opp igjen neste år når jeg får den timen da...
Og se hva han klarer å messe ut av seg da...
Gynekolog er ikke akkurat min favorittlege å gå til, men etter alt jeg har vært i gjennom med underetasjen hadde jeg funnet "min lege"..Selv om han var meget spesiell...
Slik gikk nå dette besøket;
Sitter i gangen på OSS og venter på BB..
Han kaster seg ut i gangen og stirrer seg villt rundt, ser meg og lyser opp..
"Der var du ja, vakker som alltid...."
Ehhh..??????Takk, tror jeg...
Inn på kontoret og vi starter den sedvanlige tørrpraten om mann og barn og alt er vel i heimen..
Jo, takk, vi berger vi..
Menstruasjon som normalt og syklusen er regelmessig??
Joda, det står til liv, og ingen plager.Ikke noe annet enn de vanlige to dagene med vondt..Og humør som en rottweiler..
"Men de hjemme overlever, eller hva??"
Joda, de begynner å lære hvor grensene går...
"Prevensjon da? Hva bruker du der?"
Ehhh, prevensjon? Jeg?? Hvorfor det??
Vill blafring med legejournalen..
"Nei, det stemmer jo, jeg har da vel fjernet halve stellet der..Jaja, men resten funker det??"
Tja, om egga er dårlige, blir vel ikke høna verre..(Fniser litt over min egen vits...)
Stirring over brillekanten fra BB, etterfulgt av ett hevet øyebryn og ett "hmpf"...
*kremt*
Jada..Neida så..Det er ikke noe galt med meg som jeg vet i alle fall...
*Av med klærne og opp i stolen, og søster kommer inn og skal passe på*
#smakk#
Inn med skjea og *fikle-fikle-dyyyytte-vide ut*
"Dette er så bra, helt nydelig..Bare se her...
Eeehh, jeg tror ikke jeg vil se jeg gitt...-Hvordan han mener jeg uansett skulle fått til det slik jeg ligger er enda en gåte...-
*fikle-kjenne-klemme*
"Det er jo som hos en 20 åring her!!"
*døøør sakte og føler for å skli av stolen og ned på gulvet*
Eh,-*kremt* takk for det ,- tror jeg...
"Jammen det er det..Du skulle bare visst alt jeg ser her i løpet av en dag du..
*veksler nærvøse blikk med søster og sier"Takk, men nei takk..Jeg vil IKKE vite noe om det.."
Ut med skjea, og inn med innvendig UL-staken..
*svupp*
Ikke noe snill måte å gjøre det på, så jeg ba han stoppe før han fikk se polyppene mine på skjermen..
*rote-vrikke-vende-borre-fikle*
Masse rart på UL-skjermen, hmmm`ing og haaa`ing..
Det var så flott og bra alt sammen..
Jeg har fremdeles bakoverbøyd livmor, men den er sååå flott!!
Skravling på legespråket mellom han og søster, og jeg oppfatter noe kjent..--Ett eller annet Ovarialt syndrom---
"Har jeg det????"
Blikk over brillekanten...
Neida, de snakket ikke om meg i det hele tatt..
Så jeg lå der og ble sammenlignet altså...Forteller at søstra mi har det...
"Jaja, en skal ikke se bort fra at du KAN få det da..Men du er mer i fare for å fa sammenvoksninger ellers du, ettersom jeg har skåret og flyttet på og sydd sammen så mye rart hos deg..."
Oooooo,- det var virkelig beroligende å høre..
Hvordan vet jeg i så fall at noe er galt...Farlig? Hva gjør jeg..Kan jeg dø?
"Blir det noe kommer du bare til meg da vet du, så skal vi sjekke alt og fikse det.."
*beroligende klapp på kneet*
Svarte han på det jeg spurte om?
Nei?
Er jeg rolig?
Nei...
Litt mer roting og veiving med ULstaven og en siste kikk på eggstokken til høyre og telling av follikler...(Eggposer, 5-6 stk...Ikke noe feil med hverken egg eller høne her da...)
Så ut med alt sammen...
Og så stiller han seg opp mellom beina mine, og smekker fingrene opp i heisideisi, og begynner å kjenne/klemme i mot fra utsiden..
Og jeg er kilen KUN ved hoftene, så jeg begynner å le...
Og jeg VIL IKKE le mens en gynekolog står mellom bena mine og fingrer, så jeg må le mer...
"Du må da ikke le, for da hopper jo alt her, og jeg får ikke til noe da.."
Syke bilder sukker opp i hodet mitt, og jeg MÅ se at det er hånda han kjenner etter med..
Og det er jo det da...
Så det er vel ikke bare han som er "syk" antar jeg, ettersom tanken slo meg..
Alt i alt så var alt så flott og fint og opp i skyene, at jeg slapp å ta celleprøver,- i år!!!
Så jeg får tilsendt ny time til sjekk av det neste år!!!
Og det var nesten så jeg spurte om han ikke kunne ta det nå når vi var i gang, men fant ut at "ne-hei, nå vil jeg ha på meg trusa og gå hjem...."
Mannen er kjempeflink, og VET hva han driver med..
Han har "hatt meg" siden -97 og kjenner hver en krik og krok av lille meg,samt vet hva jeg har slitt med og alt slikt..
Men likevel, han kommer av og til med utsagn som ikke henger på greip..
Han er av den typen at enten liker du han ikke og går dit aldri mer, eller så liker du han og går ikke til andre..
Jeg er av de siste..Han snakker rett fra levra og snakker så folk forstår en..Skjønner du det ikke, forklarer han til du gjør det..En må nesten kjenne han for å tørre å gå dit tror jeg...Så det er vel bare å møte opp igjen neste år når jeg får den timen da...
Og se hva han klarer å messe ut av seg da...
Grunnen til at jeg tar med denne seansen her nå etter snart to år, -
er at det dumpet et brev fra kreftregisteret ned i postkassa mi her forleden... De savner celleprøve for tre år tilbake, så kanskje jeg kunne gjøre noe med det...Men jeg har jo ikke gynekolog her nede...
Og vil ha BB...
So,-
what to do???
er at det dumpet et brev fra kreftregisteret ned i postkassa mi her forleden... De savner celleprøve for tre år tilbake, så kanskje jeg kunne gjøre noe med det...Men jeg har jo ikke gynekolog her nede...
Og vil ha BB...
So,-
what to do???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar