13.04.2010

Ikke alltid like lett å forstå.

Men sånn er det bare!

Kjenner jeg er litt lei meg fordi ting så fort blåses opp
og blir til så mye mer enn de er!
Men det er så lite jeg får gjort med det,
annet enn å være meg, og være ærlig!
Føler litt på at jeg bør kikke meg over skuldra,
men det tror jeg nok egentlig bare er en følelse...

Likevel,følelser er egentlig godte-vondt!
Det er synd å miste noen som en virkelig bryr seg om
og er glad i,
i alle fall på grunn av ting som slett ikke er...
På den annen side;
Slik det var, og da egentlig uten at det var noe,-
slik kunne en ikke ha det...
Godte-vondt!
Blir gondt det,gjør det ikke?
Som å falle på den myke sandstranda...
En slår seg egentlig ikke,
men det gjør litt vondt og...

Så antagelig er det best at det hele får renne ut i sanden,
og bare legge seg i minneboksen
i hjertet
sammen med andre gode ting..
Ting som kunne vært, ting som aldri ble,
ting...

Kanskje jeg skulle skifte navn til Tingeling?
Hun har jo vinger, og kan fly.
Og jeg flakser jo litt jeg også,
dog mer som en kråke...
En skadeskutt en sådan!
I alle fall ikke som en humle...
Selv om de er søte og se på,
med de små, lodne og tykke kroppene sine... :)
Jeg liker humler!!
Jeg liker tykke,
eller lubne kropper også...
Men det er ikke fint når man ser de med slike OnePiece-dresser..
Sikkert deilige å labbe rundt i hjemme,
men jeg ville heller skutt meg i kneet ennå gått i byen med en slik...
Ser ut som bompibjørner alle som en...
Eller Carebears..

De er jo søte da!!De bryr seg om alt og alle de..
Litt slik som meg, egentlig...
Tror jeg må prøve å skru av hjertet mitt litt jeg,
slik at jeg ikke knytter meg til noen overhodet..

De forsvinner jo til slutt likevel....
På en eller anna måte..

Hva om jeg forsvant!
Ville noen lagt merke til det?
Andre enn familien, ungene, de på jobben...
Ville det tatt lang tid?

Tid...
Noe som noen ganger går saaaakte,
mens det andre ganger bare - poff - raser avsted!!
Når jeg kjeder meg, går det ikke fort nok,-
men med ting en ikke vil skal skje,
da går det så alt for fort..
Har hilst på besteforeldra mine i dag, og ting der går fort det!!
Så alt for, alt for fort!!
Men sånn er vel livet..
Det er ikke til mulig å gå gjennom livet uten
at man får noen smeller..
Likevel,-
man kan ikke legge seg ned og gi opp heller.
Man tar seg sammen og setter det ene benet foran det andre,-
og fortsetter..
Enten alene, eller sammen med noen...

Man kan også stoppe litt underveis og revurdere..
Eller konfrontere en venn..
Hvis man har noen igjen til slutt da...
For noen ganger,
skjer det ting underveis som skaper misforståelser
og man er i gang...

Men sånn er det bare!

Kjenner jeg er litt lei meg fordi ting så fort blåses opp
og blir til så mye mer enn de er!

Livet er en evig runddans,
og så jeg som ikke kan danse...
Var det to skritt frem og tre tilbake?
Eller omvendt?
Det er i alle fall ikke alltid like lett å forstå meningen!



Livets hjul i Vigelandsparken

1 kommentar:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett