Skal nok klare meg...

...denne gangen også...
Selv om jeg fikk feber oppi alt det her,
og ble hjemme fra jobben.. (Ikke pga dette styret det da dog.Det skal sies!)
Selv om det er innmari vondt!
Selv om ingen har dødd,
er det liksom som om man har dødd litt...
nesten...
likevel...
Selv om man har bestevenninner som tilyr meg pleie
i de merkligste varianter,
eller bestekompiser som kommer og lar meg få stå litt under haka
og bare være til
mens man får den beste klemmen...
Selv om til og med mamma ringer for å høre om jeg trenger noe,
og søstersen kommer i morgen...


Jeg legger hjertet mitt på is, og lar ting bli som de blir...
Plutselig kan han jo se at noe mangler,
og at noe er meg!
Kanskje.
En dag...

Frem til da slipper jeg ingen inn til hjertet mitt!!

The Queen of Ice!!

Så får vi se om Hjerterkongen kommer og tiner hjertet opp igjen!
En dag...
Kanskje.

Men jeg har sluttet å holde pusten...

Og på kjøleskapet henger det to kort;
Hjerterkongen og Spardama...

Klarte ikke kvitte meg med akkurat de...
Ikke enda...
Men en dag.
Kanskje...