16.11.2009

*poff*

Det er merkelig!
Rett og slett helt merkelig!!
En følelse man har glemt,
eller kanskje fortrengt (?),
kan komme opp til overflaten igjen.
Helt tilfeldig, brått og totalt uventet!!
Plutselig slår det en liten gnist...
Bare på grunn av en liten hendelse, et smil,
et blikk, ett minne...
Noe,-
ett eller annet,
som får gnisten til å tenne.

Etter en liten stund begynner gnisten å ulme,
og man kjenner varmen bre seg...
Mens man kjenner på denne vesle varmen,
blir varmen bare mer intens før den sprer seg,
fra en liten gnist til full ild...
Det gjelder så og holde liv i ilden,
slik at den ikke slukner...
Klarer en ikke det...
Det aller beste er derfor å være to om å passe ilden,
slik at den ikke dør ut med ett trist, lite

*poff*



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar