Mye rart...

...i hodet...

Men det er jo ikke noe nytt...

Skal nok få ting på plass denne gangen også.

Men jeg har aldri møtt noen som forvirrer meg mer,

det skal sies!

Antagelig fordi vi begge er brent, og like usikre på hverandre.

Samt like sjenerte og usikre på oss selv...

Alt til sin tid, men jammen kjenner jeg det er på tide snart!! 

Klokka er en hel haug...

...og her sitter jeg da, og skulle sovet...
Men neida..
Ikke denne førkja!

Tankemaskineriet er ikke helt klart for senga enda, så det er liten vits i å prøve..
Begynte nemlig å tenke på en ting, og det er dagen i dag...

Det er i dag fire år siden bestefaren min, aka far, døde.. Og mor 18 dager etter..
De er fremdeles sårt savnet..
Det er så rart å reise opp til mamma nå, for en gravemaskin har vært på gården etter
de gamle og jevnet hovedhuset og låven med jorda.. Bare fjøset står igjen..
Barndomshjemmet mitt finnes ikke mer...

Trist..

En anna ting er at i dag ble huset jeg faktisk trodde jeg skulle ha en fremtid i,
lagt ut for salg...
Det i seg selv får nå så være, men jeg kjenner at jeg er lei meg, sur og faktisk litt bitter
fordi jeg la igjen sjela mi oppetter veggene der for å skape det hjemmet vi så flott skulle lage for ungene våre... My ass!!!
Får ikke igjen en dritt for det, anna enn møkk og pes...
Samma det også egentlig, og som søteste Maj sa;

"Du har det sååå mye bedre uten han der, assa...."

Jepp, jeg har vel det... Ser den loud and clear...

Men det var det der med at alt blir borte...
Ting som har vært der, som ikke finnes mer...
Og det var da jeg egentlig ble litt tankefull...

Hva hvis jeg ikke fantes...

(Og slapp av, det finner vi ikke ut på lenge,lenge!! Jeg er ikke helt gæærn heller,
selv om jeg nå har papir på at det kan være tvil om akkurat det...)

Tja...

...så viste jeg denne bloggen til Maj da,

og ble oppfordret til å skrive mer..

Det kan jeg jo, selv om vi prater om mætt i ting på chatten.

Ting vi tenker på, kan diskutere, filosofere over,

eller rett og slett skratte oss forderva av...

Hvem denne Maj er?

Joda, mora til en av jentenes gamle venninner...

Det herligste mennesket jeg har kunnet få kalle en venninne siden Stine.

Har Stine fremdeles altså, tro meg... Same old craziness...

Og JT selvsagt!! Som jeg aldri vil miste!!
Maj smalt bare på plass i fjor,

da jeg var nordpå i forbindelse med saken om ungene.

Ingen har vel så fort fått en plass i hjertet mitt..

Ikke bare har jeg fått en ny venninne som ALT kan snakkes med om,

og hvor ikke en puck er hellig...

Jeg har fått en lillesøster til liksom...

Bare hun ikke roter i sminka mi, eller maser når jeg vil være i fred.

Da blir det deng...

Så nå har jeg tre bestevenne i væla som jeg regner nesten som
min personlige eiendom;
Stine, Maj og JT!!

Hadde ikke funka uten dere!
Tusen takk for at dere finns og holder ut med meg!

Dritt!

Følelsen av å være en del av inventaret begynner å bli fremtredende. Det er vondt, og det er mulig det bare er en følelse...
Men samtalene er ikke tilstede lenger, med mindre jeg får ett spørsmål om hvor hva er eller om jeg har gjort slik eller sånn.. Nærheten er totalt fraværende, og det har kommet dit at om en kommer borti den andre skvetter vi fra hverandre og beklager...

 Kan ikke huske sist jeg ble holdt rundt, bare holdt...

Greit... Vi har vært i gjennom mye dritt med sykdom i familien, nedturer i forbindelse med det og rettsak i forbindelse med mine. Men vi har glemt hverandre... Eller ikke vi... Han har glemt... Mine spede forsøk på tilnærmelser blir kjapt og konsist avvist eller blokkert... Savner å bare bli holdt rundt litt. Bli sett...
 Tankene er mange, også tanken på ting som kunne vært... Men det er gondte tanker, så de må jeg skyve vekk... Jaja, det ble nå slik..
Men ikke slik det skulle blitt... Hadde jeg bare....

Så nå går jeg ut og får en klem av den nærmeste til å gi meg det - bikkja... Han er der, og er gudskjelov glad for å se meg...
Uansett....

Man skulle ikke tro det er mulig, men joda....

... man lever og har faktisk en blogg enda.. Dessverre er jeg ikke den ivrigste bloggeren, men det er da nok av de som forer på med mer eller mindre interessante ting fra sine liv der ute.. Det skal vel litt til før man går tom for lesestoff... Jaja, jeg lever nå i min vesle hule jeg, og teller dager, timer og ringer i vann... Det er så mye jeg vil si, men så lite jeg tør si... Blir vel stempla som gal, sint, bitter, syk, trist og hjelpetrengende samtidig som det er selvforskyld og "hvasajeg-realtert"... Så jeg tier.. Kan jo hende dette blir en sluse litt etter litt... For det er ikke bra og tie, samtidig som det som evt kommer ut bare kommer fra den ene siden i saken(e)... Vi får se da vettu...

Ferietid...

Sola skinner,og jentene og jeg koser oss sammen med Mammut mens vi venter på at Runar skal komme etter fra Storsjøcup i Østersund. Mammut er en 10,5 uker gammel Alaskan Malamute, som enn så lenge er liten og søt. Han vokser fort, og krever mye tid, kos og turer. En risikerer å bli sprek på sine gamle dager... Ellers går dagene. Har fått fast jobb da, ved sfo i Lismarka.. Hurra! En liten stilling vel og merke,men like fordømt fast!! Satser på fagbrevet nå,så kan man bygge på etterhvert. Behovet er der i alle fall... Jaja, ble ett lite hei i dag også.. Nyt dagen, så får en se når neste tjoho kommer!

Neimenn...

Du store min, bloggen eksisterer enda... Hmmmm, kanskje man skal starte opp igjen.. Det er jo så populært for tiden.... Tenkeboksen litt, så får vi se..

Jøss...

Så var jeg her igjen... Ikke mye å skrive om dog. Fremdeles sykmeldt pga ryggen, men det går da fremover. Men hva gjør folk som går hjemme - hele tiden?? Jeg blir gal av dette jeg! (Blir???) Er hjemme denne og neste uke, men håper og ber om at de lar meg starte igjen på jobb da. skal forresten se om jeg får til å poste ett bilde via IPoden.. Sier bare hasta la vista så lenge!!

Heisann, hvor har jeg kommet...

Ja, her har jeg ikke satt mine bein på aldri så lenge... Men der ser en hva sykmelding fører med seg. Altså, noen som husker meg eller? Nei, det er vel for mye forlangt! Uansett, jeg er nå den samme gamle. Har flytta fra gården og opp på fjellet da. Snekker`n er den samme, ungene likeså. Det skjer egentlig ikke så mye i livet liksom. Jobber som vikar i barnehage da, på andre, snart tredje året. Vært forlovet ett år, og satser på flere... :) Tja, hva skriver man når man har vært borte så lenge?? De jeg snakker med "live" vet jo det meste, så... Kan fortelle jeg har vært "foreldreløs" ett år da. Vokste jo opp hos besteforeldra mine, og dem tok kreften i fjor. Far gikk 2 oktober og mor 18 dager senere. Trist!! Savner dem hver dag!! Ellers? Neisj, jeg kommer da ikke på noe!!! Får heller satse på at jeg kommer innom igjen snart.

Ooooops...

...jeg snublet visst... Og havnet plutselig her! TRAGISK!!! Men siden jeg ikke har nett, blir det visst så som så med innlegg her! Men en gang i blandt... Dere vet nå at jeg er i live nå da! Rustfjerner`n hjalp visst ikke sååå mye..*sukk* Uansett - alt er såre vel med Dragen, snekker`n og alle barna. Har egentlig ei hel bok å skrive her nå, men skal snart på jobb. Derfor blir det bare ett lite "hei" ut til dere... Drageklem med streif av vår til alle!