31.08.2009

En venn...

En venn
er en som vet alt om deg,-
men som er glad i deg likevel!

En venn
er en som ikke lar deg gjøre dumme ting alene,-
men gjør det sammen med deg!

En venn
er den som stiller opp for deg
uansett om resten av verden er i mot!


En venn
er en som trøster når det butter i mot,
uten å si "hva var det jeg sa!"


En venn
er den som i steden for å få foran
som en leder, eller bak
som en dilter,
tar hånda di og går veien ved siden av deg!

En venn
er en som uansett hva som skjer
kan møte blikket ditt og si
"Jeg elsker deg, vennen min!"
Og mene det!

Alle skulle hatt en slik venn!
Jeg har!
Derfor gjør jeg mitt beste også
for å leve opp til det å kunne få
være en venn!




29.08.2009

Livets tog!


For en stund siden leste jeg en bok hvor livet ble sammenlignet med en togreise.
Livet er som en lang reise med toget.
En går ofte på og av igjen, og underveis på togreisen er det mange stoppesteder hvor vi får mange spennende opplevelser og lykkelige stunder.
Men vi kommer sannsynligvis også ut for både sorg og ulykker.

Når vi fødes og går på toget, møter vi mennesker som vi forventer vil følge oss gjennom hele reisen - våre foreldre!
Dessverre er sannheten en helt annen. De går av på et tidspunkt underveis og lar oss reise videre helt alene, uten deres kjærlighet og omsorg, deltagelse og vennskap.

Underveis på vår reise kommer andre passasjerer på toget. Mennesker som viser seg å bli betydningsfulle for vårt liv. Det er våre søsken, våre venner,-
samt de mennesker vi knytter til oss og lærer å holde av!
Mange reisende går på toget og oppfatter denne reisen som en liten spasertur.
Noen mennesker opplever mye sorg på sin reise gjennom livet.
Mange av de andre passasjerene i toget er alltid beredt til å hjelpe dem som har bruk for en utstrakt hånd!
Mange etterlater seg et vedvarende savn når de går av toget.
Andre går bare på - og av igjen - og vi har så vidt merket at de var der!

Det undrer oss at mange av de passasjerene som vi holder mest av setter seg i en helt annen kupè, og lar oss reise med toget alene. Dessverre viser det seg også ofte at vi alikevel ikke kan sette oss sammen med dem, siden plassen ved siden av dem allerede er opptatt.
Slik er livet!
Fullt av utfordringer, drømmer, fantasier, håp og avskjed,-
men også uten mulighet for en ekstratur.
Vi foretar vår reise gjennom liver så godt vi formåR og makter det.. Vi forsøker å komme godt ut av det med alle våre medreisende, og vi har øye for deres særegenheter og deres beste sider.
Husk at det på enhver strekning kan forekomme farer som påkaller vår forståelse og vår aktive inngripen.
Når vi selv gjør noe galt viser det seg at det alikevel er noen der, noen som forstår oss.
Det store mysteriet med reisen er at vi aldri riktig vet...
Vi vet ikke når vi er helt fremme, og vi vet ikke når vi skal av for godt!

Jeg blir litt trist når jeg tenker på å gå av toget for alltid...
Jeg tror at avskjeden med venner som jeg traff underveis på reisen vil gjøre riktig vondt!
Det gjør meg imidlertid også lykkelig å tenker på hvordan jeg har hjulpet dem til å øke deres bagasje med nyttig og brukbart innhold.

Vi må ha som mål å få en god reise. Ved reisens avslutning bør det også vise seg å ha vært anstrengelsene verdt!
Et ukjent menneske skal overta vårt tomme sete, og reise videre.
Plassen vi etterlater oss bør romme en lengsel etter gode og fine erindringer på livets reise!

NYT LIVET! Det kommer ikke i reprise.

God reise!!
(Image; Iribel)

26.08.2009

En sterk historie om kjærlighet!!

Vilken kärlek!
En dag frågar en son sin far:
”Pappa, springer du en maraton med mig?”
Pappan svarar: ”ja” och de springer sin första maraton tillsammans.
En annan dag frågar sonen sin far igen:
”Pappa, springer du en till maraton ...med mig?”
och pappan svarar igen ”ja, min son”.
En dag frågar sonen sin far: ”Pappa, vill du göra Ironman tillsammans med mig?” ( 4 km simning, 180 km cykling, 42 km löpning)
Och pappan svarar igen ”Ja”…
Och här kommer videon till denna historia:

http://www.youtube.com/watch?v=A64UqOi6IBw&NR=1

Nydelig!!

17.08.2009

Første skoledag!

I morgen starter skolene opp igjen, og jeg tenker masse på mine egne tre som skal i vei etter ferie..
Guttungen skal opp i 5.klasse, og jentene starter i 2.klasse.. Det går da så fort...
Jeg snakket med de før helga og de gledet seg alle tre..
Jeg måtte love H å ringe etter jobben på mandag da, for ho skulle fortelle meg om Anna hadde fått lenger hår enn ho i ferien...*ler*
Tenk så deilig å ikke ha større bekymringer...

Ble sittende å tenke på min egen første skoledag..Har jo hatt noen opp igjennom åra...Og jeg fant ut at jeg husket lite eller ingenting fra dem..
1.klasse på barneskolen; Ett klasserom fullt med unger jeg ikke kjente noe til, og det luktet rart der..Lærerinna var gammel, skjeløyd og kalvbeint..Sekken min var rød og skotsk-rutet med hvite reimer.. Noe mer?? Nope..Bare at jeg kjedet meg, for jeg trengte ikke gå der sammen med de andre barna, for jeg KUNNE jo å lese og regne jeg...Det hadde jeg kunnet siden jeg var 5-6 år...

Første dagen på u.skolen; Ny lærerinne, kjempekoselig ei sådan. Klassen; Fremdeles de jeg ikke brydde meg om å bli kjent med, og omvendt..Pluss at vi nå ble enda flere, siden de slo sammen fire skoler på u.trinnet..Stor skole, greie klasserom og jeg fikk plass nest bakerst nærmest døra..Passet meg bra, for da kunne jeg bare gå ut om det ble litt mye for meg...

Første dagen på vdg; Skoletrøtt de lux, ingen kjente i klassen, og en klysete lærer..Det holdt til jul!


Men så;
Første dagen på folkehøyskole; Jeg var 18 år, lei alt og alle, inkludert meg selv.Og nå skulle jeg bo alene i Oslo, sammen med mennesker jeg ALDRI før hadde sett, og virkelig finne meg selv!Og jeg hadde virkelig ikke lyst til å være der overhodet!! Men her skulle jeg bli igjen alene når mamma dro... Ju-huu... klumpen i magen var vond og jeg kunne glatt ha stukket av...Men jeg valgte å gi det en sjanse..
Vi var alle i samme situasjon, og vi sirklet rundt hverandre og kikket i smug, smilte forsiktig og nervøse..Noen så dritskumle ut, andre hovne og overlegne, mens andre virket som om de skulle gå greit overens med meg.. Siden jeg røyket, fant jeg fort noen å snakke stille meg over en røyk..Så da mamma dro, hadde jeg alt noen medrøykere. Det var bla. Kirsti, Tore, Ole Chr, Jannicke og Birgitte...Det kom til flere også, og det jeg ikke visste da var at disse menneskene skulle jeg aldri glemme - ever!!

Tenk at jeg måtte bli 18 år før jeg taklet masse nye mennesker, omgivelser og situasjoner på en gang.Så slik sett var dette den beste "første skoledagen" i mitt liv...
I alle fall av det jeg kan huske i rekken av første skoledager...
Håper alle måtte få oppleve den følelsen denne dagen ga meg i alle fall,
enten det er på barnetrinnet, ungdomstrinnet eller what ever!

For jeg glemmer den aldri!!




12.08.2009

Et lite tilbakeblikk....

Kom på siste gang jeg var på GU forresten....
Gynekolog er ikke akkurat min favorittlege å gå til, men etter alt jeg har vært i gjennom med underetasjen hadde jeg funnet "min lege"..Selv om han var meget spesiell...
Slik gikk nå dette besøket;

Sitter i gangen på OSS og venter på BB..
Han kaster seg ut i gangen og stirrer seg villt rundt, ser meg og lyser opp..
"Der var du ja, vakker som alltid...."
Ehhh..??????Takk, tror jeg...
Inn på kontoret og vi starter den sedvanlige tørrpraten om mann og barn og alt er vel i heimen..
Jo, takk, vi berger vi..
Menstruasjon som normalt og syklusen er regelmessig??
Joda, det står til liv, og ingen plager.Ikke noe annet enn de vanlige to dagene med vondt..Og humør som en rottweiler..
"Men de hjemme overlever, eller hva??"
Joda, de begynner å lære hvor grensene går...
"Prevensjon da? Hva bruker du der?"
Ehhh, prevensjon? Jeg?? Hvorfor det??
Vill blafring med legejournalen..
"Nei, det stemmer jo, jeg har da vel fjernet halve stellet der..Jaja, men resten funker det??"
Tja, om egga er dårlige, blir vel ikke høna verre..(Fniser litt over min egen vits...)
Stirring over brillekanten fra BB, etterfulgt av ett hevet øyebryn og ett "hmpf"...
*kremt*
Jada..Neida så..Det er ikke noe galt med meg som jeg vet i alle fall...

*Av med klærne og opp i stolen, og søster kommer inn og skal passe på*

#smakk#
Inn med skjea og *fikle-fikle-dyyyytte-vide ut*
"Dette er så bra, helt nydelig..Bare se her...
Eeehh, jeg tror ikke jeg vil se jeg gitt...-Hvordan han mener jeg uansett skulle fått til det slik jeg ligger er enda en gåte...-
*fikle-kjenne-klemme*
"Det er jo som hos en 20 åring her!!"
*døøør sakte og føler for å skli av stolen og ned på gulvet*

Eh,-*kremt* takk for det ,- tror jeg...
"Jammen det er det..Du skulle bare visst alt jeg ser her i løpet av en dag du..
*veksler nærvøse blikk med søster og sier"Takk, men nei takk..Jeg vil IKKE vite noe om det.."
Ut med skjea, og inn med innvendig UL-staken..

*svupp*
Ikke noe snill måte å gjøre det på, så jeg ba han stoppe før han fikk se polyppene mine på skjermen..
*rote-vrikke-vende-borre-fikle*
Masse rart på UL-skjermen, hmmm`ing og haaa`ing..
Det var så flott og bra alt sammen..
Jeg har fremdeles bakoverbøyd livmor, men den er sååå flott!!
Skravling på legespråket mellom han og søster, og jeg oppfatter noe kjent..--Ett eller annet Ovarialt syndrom---

"Har jeg det????"
Blikk over brillekanten...
Neida, de snakket ikke om meg i det hele tatt..
Så jeg lå der og ble sammenlignet altså...Forteller at søstra mi har det...
"Jaja, en skal ikke se bort fra at du KAN få det da..Men du er mer i fare for å fa sammenvoksninger ellers du, ettersom jeg har skåret og flyttet på og sydd sammen så mye rart hos deg..."

Oooooo,- det var virkelig beroligende å høre..
Hvordan vet jeg i så fall at noe er galt...Farlig? Hva gjør jeg..Kan jeg dø?
"Blir det noe kommer du bare til meg da vet du, så skal vi sjekke alt og fikse det.."
*beroligende klapp på kneet*
Svarte han på det jeg spurte om?
Nei?
Er jeg rolig?
Nei...
Litt mer roting og veiving med ULstaven og en siste kikk på eggstokken til høyre og telling av follikler...(Eggposer, 5-6 stk...Ikke noe feil med hverken egg eller høne her da...)
Så ut med alt sammen...

Og så stiller han seg opp mellom beina mine, og smekker fingrene opp i heisideisi, og begynner å kjenne/klemme i mot fra utsiden..
Og jeg er kilen KUN ved hoftene, så jeg begynner å le...
Og jeg VIL IKKE le mens en gynekolog står mellom bena mine og fingrer, så jeg må le mer...
"Du må da ikke le, for da hopper jo alt her, og jeg får ikke til noe da.."
Syke bilder sukker opp i hodet mitt, og jeg MÅ se at det er hånda han kjenner etter med..
Og det er jo det da...
Så det er vel ikke bare han som er "syk" antar jeg, ettersom tanken slo meg..
Alt i alt så var alt så flott og fint og opp i skyene, at jeg slapp å ta celleprøver,- i år!!!
Så jeg får tilsendt ny time til sjekk av det neste år!!!
Og det var nesten så jeg spurte om han ikke kunne ta det nå når vi var i gang, men fant ut at "ne-hei, nå vil jeg ha på meg trusa og gå hjem...."
Mannen er kjempeflink, og VET hva han driver med..
Han har "hatt meg" siden -97 og kjenner hver en krik og krok av lille meg,samt vet hva jeg har slitt med og alt slikt..
Men likevel, han kommer av og til med utsagn som ikke henger på greip..
Han er av den typen at enten liker du han ikke og går dit aldri mer, eller så liker du han og går ikke til andre..
Jeg er av de siste..Han snakker rett fra levra og snakker så folk forstår en..Skjønner du det ikke, forklarer han til du gjør det..En må nesten kjenne han for å tørre å gå dit tror jeg...Så det er vel bare å møte opp igjen neste år når jeg får den timen da...
Og se hva han klarer å messe ut av seg da...






Grunnen til at jeg tar med denne seansen her nå etter snart to år, -
er at det dumpet et brev fra kreftregisteret ned i postkassa mi her forleden... De savner celleprøve for tre år tilbake, så kanskje jeg kunne gjøre noe med det...Men jeg har jo ikke gynekolog her nede...
Og vil ha BB...

So,-
what to do???


08.08.2009

Tankespinn....

Ikke miste spørsmålet
mens du leter etter svaret.
Ikke miste svaret
mens du prøver troen.
Ikke miste troen
når du finner igjen spørsmålet..
~ukjent~



Og det er jammen sant som det er sagt! Man kan sitte og undres over så mangt, men man glemmer da ofte hva tankene først spant rundt og hva problemet var. Og når en begynner å finne ut det, og begynner å finne løsningen,-
skjer det noe som gjør at en tenker som så at "joda, det går da dette..."
Etter en stund, oppdager man så den lille detaljen som gjør at du igjen sitter der og undres...

Og man er like langt!

Jeg tror jeg skal forsøke å bli flinkere til å sette foten ned når en tanke er tenkt jeg..
Det er jo lettere å få tilgivelse enn tillatelse sies det,
så da kan man kanskje angre etterpå, om det skulle vise seg at spørsmålet ble besvart feil på grunn av at man mistet litt troen og gangsynet underveis mot løsningen på spørsmålet som var utgangspunktet...
Datt du av lasset?

Jeg også... *sukk*

Husker ikke lenger hva jeg mente jeg skulle få frem med dette innlegget jeg....




05.08.2009

Pust med magen...

Ikke alltid like lett det...
I alle fall ikke når en føler at tauet rundt halsen stadig blir strammere, og man mister evnen til å puste sakte men sikkert...
Men jeg prøver.
Likevel,-
følelsen er der.
Og jeg liker den ikke!
Har vært der før, og vet at det til syvende og sist blir mørkt! Selv om man prøver å kave seg til overflaten for å få luft..
Likevel gjør man stadig forsøk på forsøk...
Man kan jo lykkes til slutt...kanskje...



BREATH IN BREATH OUT
Mat Kearney fra Greys Anatomy

Breath in breathe out
Tell me all of your doubt
If everybody bleeds this way
just the same

Breath in breathe out
Move on and break down
If everyone.. goes away
I will stay

We push and pull,
and I fall down sometimes
I'm not letting go,
you hold the other line
Cause there is a light
In your eyes, in your eyes
Hold on, hold tight
From out of your sight
Everything keeps moving on, moving on,
Hold on hold tight
Make it throught another night
Everyday there comes the sun with the dawn

Breathe In Breathe Out
We push and pull,
and I fall down sometimes
I'm not letting go,
you hold the other line
Cause there is a light
In your eyes, in your eyes
There is a light
In your eyes, in your eyes

Breath in and breath out (x4)

Look left, look right
to the moon and the night
Everything under the stars
in your arms
There is a light
In your eyes, in your eyes

There is a light (x4)


02.08.2009

Dagene går...

..og det er ikke mye nytt...

Har vært på byen i helga da, men det var neimenn ikke mye nytt der heller.. Jeg kjenner ikke folk lenger.. Ser mange kjente fjes, men husker ikke navn eller noe jo.. Kjett!!
Noen er jo de samme gamle da.. Og det er alltid koselig å treffe igjen folk fra 100 år tilbake..
Ikke alle er like lette å føre en intelligent samtale med da, men det kan jo ha en sammenheng med tidspunkt, sted og setting...

Ellers har det vært en koselig helg! Truffet Lailasnuppa, tvinsa hennes og familiemedlemmer ellers.Kjempegjeng!!
Vurderer å stikke innover til Oslo en eller anna gang mellom 11-13 august da, for da kommer Ellen fra Tromsø..Vil møte henne også... Laila skal også treffe henne en av dagene, så da kunne vi fått det til å klaffe for oss alle tre... Men vi får se...


Hører litt musikk om dagen da kan man si...
Så her er en ny sangtekst..
Denne gangen fra Nightwish.
Herlig sang, med en sår undertone og tekst som treffer...


While your lips are still red
Tekst/musikk;Tuomas Holopainen og MarcoHietala


Sweet little words made for silence
Not talk
Young heart for love
Not heartache
Dark hair for catching the wind
Not to veil the sight of a cold world



Kiss while your lips are still red
While he`s still silent
Rest while bosom is still untouched,
unveiled
Hold another hand
while the hand`s still without a tool
Drown into eyes
while they`re still blind
Love while the night still hides the withering dawn



First day of love
never comes back
A passionate hour`s never a wasted one
The violin,
the poet`s hand,
Every thawing heart plays your theme with care



Kiss while your lips are still red
While he`s still silent
Rest while bosom is still untouched,
unveiled
Hold another hand
while the hand`s still without a tool
Drown into eyes while they`re still blind
Love while the night still hides
the withering dawn









Videoen kan man også se HER!!