Man skulle ikke tro det er mulig, men joda....

... man lever og har faktisk en blogg enda.. Dessverre er jeg ikke den ivrigste bloggeren, men det er da nok av de som forer på med mer eller mindre interessante ting fra sine liv der ute.. Det skal vel litt til før man går tom for lesestoff... Jaja, jeg lever nå i min vesle hule jeg, og teller dager, timer og ringer i vann... Det er så mye jeg vil si, men så lite jeg tør si... Blir vel stempla som gal, sint, bitter, syk, trist og hjelpetrengende samtidig som det er selvforskyld og "hvasajeg-realtert"... Så jeg tier.. Kan jo hende dette blir en sluse litt etter litt... For det er ikke bra og tie, samtidig som det som evt kommer ut bare kommer fra den ene siden i saken(e)... Vi får se da vettu...