27.09.2009

En sinna mann...

Stakkar, han her har det vel ikke akkurat godt..Men jeg kan ikke noe for det,- jeg skratter så jeg griner!
Litt slemt gjort av de guttene som har smugfilmet han da,
men på den annen side kan jeg jo skjønne det også..
Er vi ikke alle litt glad i å drite ut andre?
Gjøre litt narr av det eller de som er litt utenfor A4-konseptet?


Og om en ikke akkurat gjør narr eller noe, er det noen som stikker seg ut,-
legger man merke til dem!!

Som voksen har man gjerne lært seg litt diskresjon, men har man barn -
da kan man bare glemme det!!
Barn ser alt, og kommenterer det!!
Som en venninne av meg nå... Hun går på krykker fordi en dame av det utrolig tunge kaliberet danset (les; tråkket) på hælen hennes så noe nervegreier gikk til helvete..Resultat; Krykker på ubestemt tid og null belastning av foten....
Ungene mine og jeg var på besøk, og venninna mi måtte jo fortelle hva som hadde skjedd..Nå er hun av den typen som kaller en spade for en spade, så hun fortalte at en bælfeit kjerring hadde tråkka på seg... Ungene, spesielt H sugde til seg all informasjon.....





Dagen etter var vi da på Strandtorget , hvor vi møtte søstersen for å ta en kaffe og en liten skravel..
Da kommer det ei dame..Nettopp av dette enorme kaliberet..
H gjør store øyne og følger henne intenst med blikket!! Hun lar damen passere, før hun snur meg mot meg og sier;

~Mamma, var det den feite dama der som tråkka på $?

*dævve saaaakte*






22.09.2009

Joda,

tiden er vel inne...

Litt redd også, for det er å utlevere meg selv og tankene mine veldig det her...
Liker ikke helt det..
Føler jeg får folk helt inn på livet liksom, og det er det verste jeg vet...

Men,
jeg må vel frem i lyset og ut av skapet..Neida,ikke DET skapet..
Holder med at jeg gikk ut av ekteskapet...
De andre skapene skal få stå i fred der de er... Noen låst og lukket, og andre med døra på klem...

Håper bare det blir en greie som gir folk noe, og kanskje gjør at de blir kjent med meg på en litt annen måte enn det de trodde.. Ikke at jeg har så mange overraskelser på lur,
men mange som tror de kjenner meg kan faktisk ha gått glipp av mye....Eller lite..Alt ettersom hvor nært jeg har latt de komme...
Noen kjenner meg helt inn til benet, men jeg tviler sterkt på at de leser her..
Andre tror de kjenner meg, men har ikke skjønt en dritt...
Og uansett;
Jeg er meg likevel, så skulle noen plutselig oppdage at de ikke liker meg; Farvel og adjøss..
Men de som velger å bli;

Glad i dere og for dere!!

Håper dere koser dere med bloggen min!!

Klem fra Dragen.. ;)

08.09.2009

Offentlighet...

Jeg lurer på om ikke tiden snart er inne..
Det er jo ikke så mange som er her inne og leser,
fordi jeg har ikke oppgitt denne bloggen til noen nesten..
Og de som leser den har ikke gitt hverken ris eller ros,
så om det er noe å offentliggjøre....Hvem vet...
Men jeg tror det er dags nu!!
Føler jeg er klar, og at dette er noe jeg kommer til å fortsette med.
Som en egen liten plass i verden
hvor jeg kan slippe løs tanker og følelser, slenge inn bilder, dikt og fine ting å dele med andre...
Hvor jeg kan være lykkelig, engstelig og sinna uten at jeg egentlig forstyrrer noen..

Jo,-
jeg tror jeg er klar...


Jeg skal bare tenke LITT til på det først...





01.09.2009

Barnevognmafia`n!!

Du har sikkert sett de..
De toger inn på kafè`n, bostavelig talt i tog, iltre i blikket med det største bordet i sikte.
På vei dit kjører de bestemt mot målet...

"Vi går rett på samme hva vi støter på!"

Skulle du være så uheldig å sitte litt for langt fra ditt eget bord, slik at de ikke kommer frem med vognene sine, koster det dem ikke en kalori å dunke iltert inn i stolen din, snerre frem ett "beklager" fra stive grimasesmil, mens de hever ett øyebryn og venter på at du snarest trekker til deg stolen din, slik at de kommer frem til målet; Det største bordet!


Vel fremme er det ett kvarters omrokkering av stoler, bord og barnevogner, -for Gudene skal vite at alt har sin bestemte plass... Ungene trenger ikke nødvendigvis settes i en barnestol, men kan sitte ved mammamonsteret sitt i vogna, slik at de tre nærmeste bordene får mange ekstra stoler..Omsider på plass!
Da skal det handles!!


Den ene mamma`n, for det er nemlig alltid flere i flokk (minst 2-3), går til disken for å bestille det hun og den vesle engelen skal ha i seg! Da setter en naturlig kjedereaksjon i gang ved bordet! Ungen oppdager at mammamonsteret har gått, får dratt ett skikkelig magadrag med luft, og setter i gang sirena! Det er så andre gjester i umiddelbar nærhet nærmest får hjerteinfarkt! De smiler og føler med sneipen i nøyaktig 2 minutter, før lydmengden er i ferd med å lage gnagsår på trommehinnene deres! I mens gjør mammamonsteret det hun skal, nemlig handle..Og det tar tid, for hva skal hun vel ha... Det er mange typer kaffe å velge mellom, -cappuchino, espresso, irish-fucking-cream-helvetes-latte!! For gudene må forby at hun skal ha en vanlig kopp kaffe!! Man er da på byen må vite, og man må vise at man har vært ute en dag før....
*diva*
Men sneipen er nå blålilla i det vesle fjeset sitt, og mammamerra begynner å ta hintet..Er det da kø foran henne derimot, skjer det noe med kroppen hennes..Albuene blir som nyspissa blyanter, og snerregliset er tilbake i ansiktet hennes.. "Kan jeg bare få gå foran for barnet mitt er litt urolig, stakkar!"

LITT???

Den vesle styggingen bæljer jo hæren fløtte meg så helvete fryser til is!!
Og folk viker og skygger banen som om hun har byllepest!!
For all del, slipp damen frem..
Skynd dere!
NÅÅÅ!!!!


Så er det det samme om igjen med den neste mammadamen!! Gjerne i slow motion til å begynne med til ungen begynner å bli hes og miste stemmen...
*ARGH*

Well,- alle ved bordet har handlet og roen senker seg... Mamma`ne spiser og drikker og skravler seg i mellom, mens de store barna som klarer å spise selv, sitter og spytter vaffelbiter på gulvet, vasker bordflata med resten av vaffelen og klisser med de små fingrene sine på klærne til de på nabobordet, for de har hengt jakken sin innen rekkevidde...Men enser mammaer det? Nei!!
Og så har man kanskje så flaks at den ene ungen bare er en baby som også vil ha mat! Og i beste sendetid vrenger mamman ut en melkesprengt pupp i friluft, med vorte som kan skremme selv den mest hardbarka melkebonde inn i marerittenes verden i lengre tid! Skulle man være så dum at man titter til siden og får ett glimt av bar hud, freser damemennesket opp og lurer på om man aldri har sett amming før, eller noe i den gata..Alt mens hun klemmer hodet på babyen nesten inn i puppen så melka kommer ut ørene på den vesle stakkaren som svelger unna det h*n er kar om...
Langt om lenge er seansen over, og da kommer gullegget!

Gullegget i form av at den vesle har gjort det som alle babyer gjør,- spiser og veksler det inn i en saftig bleie!!

Men går vi på stellerommet??
Neida, dette går så fint atte... Vi heiser bare ungen over armen, og reirer til i sofaen og finner frem remediene! Våtservietter, bleier og tøy..
Flekker av ungen klærne og knepper opp bleia!! Det er så de tre nærmeste bordenes besittere nesten skriker og går i dørken. Eimen av real folkemøkk kommer bare og borrer seg inn i nesegangene deres, og legger seg som ei grønn tåke rundt hodene deres!
Mamma`n selv er såre fornøyd.. "Neimenn, har lille gulle-gull bajset en bæsje-læsj.Så fliiiiiink!!"
En venter nesten at ho skal ta bleiehelvetet over hodet og danse en slags seiersdans over resultatet og la alle få ett innblikk i hva poden har greid å klemme ut...
Så en tørke-vaske-smøre-sermoni av en annen verden,

ny bleie på og nytt klesskift!

I mens sitter middagsgjester rundt forbi med poteter og medister i halsen, og vet ikke om de skal svelge eller kaste opp!! De tror ikke sine egne øyne..Så vi det vi så nå?? Lukter det virkelig det vi kjenner her nå...
Men bryr mammamonstret seg? Nope!!
Ungen pakkes ned i vogna, og mammaene drikker opp siste kaffetåren av den valgte kaffesorten de har handlet seg...*se foran ang. handling*
Så skal balletten ut igjen.. Og det er det samme denne gangen, ut under fulle fanfarer og Gud nåde den arme sjel som sitter eller står i veien! Koster dem ikke en kalori nå heller og flise over tær eller handleposer som kommer i veien for hjulene på vogna!!
"Unna vei, her kommer jeg!!"

Tilbake sitter en forfjamset gjeng besøkende i en eim av dritt- og gulpelukt, mens de stirrer stivt rett frem..Er det mulig?? Noen sjekker handleposen som ble meiet ned om varene i den er like hele, mens en herremann ved utgangen beveger tærne stille i sandalene for å sjekke at ikke noe er brukket..
Den som har det verst er den stakkars servitøren som skal rydde bordet de mammabeistene satt ved.. Det flyter av servietter, kaffe, sukkerstrø, tannpirkere, brødsmuler på og under bordet, brunost som er kliiiint inn i bordflata og gjerne litt i sofaen også, samt the best;
Midt på bordet ligger en haug med våte, bedritne våtservietter og oppå dem, der troner en bleie!!
Riktignok pakket sammen og tapet igjen, men likefullt;
En drittbleie!!

Når man jobber på kafè slik, og ser disse mødrene komme togende inn har man lyst til å rope;
Gå hjem og rot til og gris i ditt eget hus!!

Men man kan bare ikke!!
Lysten er der, men man gjør det ikke!!

Men jeg lover;
Jeg er ikke kjent for å være den som sitter inne med meninger for lenge, så en dag.....
En dag skal jeg skrike;


Bestem deg før du setter deg hva du skal ha i kassa, slik at ungen din ikke skriker varig hørselskade på en av de andre gjestene!
Se til at amøben din spiser maten sin, og får hele vaffelfaenskapen inn i kjeften og ikke rundt forbi alle andre steder enn der!!
Og sist men ikke minst;
Skal du skifte på ungen din, BRUK STELLEROMMET!!
Og kast nå for Guds skyld bleia dit den skal, ikke legg den igjen på bordet!! Det lukter IKKE roser, og det er ikke en blomst vi ser!! Selv om bleiene av i dag er aldri så fine med tigre og alt mulig av mønstre...

Kan du ikke oppføre deg sivilisert selv om du dytter en barnevogn foran deg, så ta ett kurs i allminnelig folkeskikk!!
Ellers kan du
BRENNE I HELVETE!!


(Mafiaen her representert UTENFOR en kafè!Gå stille, vekk ikke ungene!)

31.08.2009

En venn...

En venn
er en som vet alt om deg,-
men som er glad i deg likevel!

En venn
er en som ikke lar deg gjøre dumme ting alene,-
men gjør det sammen med deg!

En venn
er den som stiller opp for deg
uansett om resten av verden er i mot!


En venn
er en som trøster når det butter i mot,
uten å si "hva var det jeg sa!"


En venn
er den som i steden for å få foran
som en leder, eller bak
som en dilter,
tar hånda di og går veien ved siden av deg!

En venn
er en som uansett hva som skjer
kan møte blikket ditt og si
"Jeg elsker deg, vennen min!"
Og mene det!

Alle skulle hatt en slik venn!
Jeg har!
Derfor gjør jeg mitt beste også
for å leve opp til det å kunne få
være en venn!




29.08.2009

Livets tog!


For en stund siden leste jeg en bok hvor livet ble sammenlignet med en togreise.
Livet er som en lang reise med toget.
En går ofte på og av igjen, og underveis på togreisen er det mange stoppesteder hvor vi får mange spennende opplevelser og lykkelige stunder.
Men vi kommer sannsynligvis også ut for både sorg og ulykker.

Når vi fødes og går på toget, møter vi mennesker som vi forventer vil følge oss gjennom hele reisen - våre foreldre!
Dessverre er sannheten en helt annen. De går av på et tidspunkt underveis og lar oss reise videre helt alene, uten deres kjærlighet og omsorg, deltagelse og vennskap.

Underveis på vår reise kommer andre passasjerer på toget. Mennesker som viser seg å bli betydningsfulle for vårt liv. Det er våre søsken, våre venner,-
samt de mennesker vi knytter til oss og lærer å holde av!
Mange reisende går på toget og oppfatter denne reisen som en liten spasertur.
Noen mennesker opplever mye sorg på sin reise gjennom livet.
Mange av de andre passasjerene i toget er alltid beredt til å hjelpe dem som har bruk for en utstrakt hånd!
Mange etterlater seg et vedvarende savn når de går av toget.
Andre går bare på - og av igjen - og vi har så vidt merket at de var der!

Det undrer oss at mange av de passasjerene som vi holder mest av setter seg i en helt annen kupè, og lar oss reise med toget alene. Dessverre viser det seg også ofte at vi alikevel ikke kan sette oss sammen med dem, siden plassen ved siden av dem allerede er opptatt.
Slik er livet!
Fullt av utfordringer, drømmer, fantasier, håp og avskjed,-
men også uten mulighet for en ekstratur.
Vi foretar vår reise gjennom liver så godt vi formåR og makter det.. Vi forsøker å komme godt ut av det med alle våre medreisende, og vi har øye for deres særegenheter og deres beste sider.
Husk at det på enhver strekning kan forekomme farer som påkaller vår forståelse og vår aktive inngripen.
Når vi selv gjør noe galt viser det seg at det alikevel er noen der, noen som forstår oss.
Det store mysteriet med reisen er at vi aldri riktig vet...
Vi vet ikke når vi er helt fremme, og vi vet ikke når vi skal av for godt!

Jeg blir litt trist når jeg tenker på å gå av toget for alltid...
Jeg tror at avskjeden med venner som jeg traff underveis på reisen vil gjøre riktig vondt!
Det gjør meg imidlertid også lykkelig å tenker på hvordan jeg har hjulpet dem til å øke deres bagasje med nyttig og brukbart innhold.

Vi må ha som mål å få en god reise. Ved reisens avslutning bør det også vise seg å ha vært anstrengelsene verdt!
Et ukjent menneske skal overta vårt tomme sete, og reise videre.
Plassen vi etterlater oss bør romme en lengsel etter gode og fine erindringer på livets reise!

NYT LIVET! Det kommer ikke i reprise.

God reise!!
(Image; Iribel)

26.08.2009

En sterk historie om kjærlighet!!

Vilken kärlek!
En dag frågar en son sin far:
”Pappa, springer du en maraton med mig?”
Pappan svarar: ”ja” och de springer sin första maraton tillsammans.
En annan dag frågar sonen sin far igen:
”Pappa, springer du en till maraton ...med mig?”
och pappan svarar igen ”ja, min son”.
En dag frågar sonen sin far: ”Pappa, vill du göra Ironman tillsammans med mig?” ( 4 km simning, 180 km cykling, 42 km löpning)
Och pappan svarar igen ”Ja”…
Och här kommer videon till denna historia:

http://www.youtube.com/watch?v=A64UqOi6IBw&NR=1

Nydelig!!

17.08.2009

Første skoledag!

I morgen starter skolene opp igjen, og jeg tenker masse på mine egne tre som skal i vei etter ferie..
Guttungen skal opp i 5.klasse, og jentene starter i 2.klasse.. Det går da så fort...
Jeg snakket med de før helga og de gledet seg alle tre..
Jeg måtte love H å ringe etter jobben på mandag da, for ho skulle fortelle meg om Anna hadde fått lenger hår enn ho i ferien...*ler*
Tenk så deilig å ikke ha større bekymringer...

Ble sittende å tenke på min egen første skoledag..Har jo hatt noen opp igjennom åra...Og jeg fant ut at jeg husket lite eller ingenting fra dem..
1.klasse på barneskolen; Ett klasserom fullt med unger jeg ikke kjente noe til, og det luktet rart der..Lærerinna var gammel, skjeløyd og kalvbeint..Sekken min var rød og skotsk-rutet med hvite reimer.. Noe mer?? Nope..Bare at jeg kjedet meg, for jeg trengte ikke gå der sammen med de andre barna, for jeg KUNNE jo å lese og regne jeg...Det hadde jeg kunnet siden jeg var 5-6 år...

Første dagen på u.skolen; Ny lærerinne, kjempekoselig ei sådan. Klassen; Fremdeles de jeg ikke brydde meg om å bli kjent med, og omvendt..Pluss at vi nå ble enda flere, siden de slo sammen fire skoler på u.trinnet..Stor skole, greie klasserom og jeg fikk plass nest bakerst nærmest døra..Passet meg bra, for da kunne jeg bare gå ut om det ble litt mye for meg...

Første dagen på vdg; Skoletrøtt de lux, ingen kjente i klassen, og en klysete lærer..Det holdt til jul!


Men så;
Første dagen på folkehøyskole; Jeg var 18 år, lei alt og alle, inkludert meg selv.Og nå skulle jeg bo alene i Oslo, sammen med mennesker jeg ALDRI før hadde sett, og virkelig finne meg selv!Og jeg hadde virkelig ikke lyst til å være der overhodet!! Men her skulle jeg bli igjen alene når mamma dro... Ju-huu... klumpen i magen var vond og jeg kunne glatt ha stukket av...Men jeg valgte å gi det en sjanse..
Vi var alle i samme situasjon, og vi sirklet rundt hverandre og kikket i smug, smilte forsiktig og nervøse..Noen så dritskumle ut, andre hovne og overlegne, mens andre virket som om de skulle gå greit overens med meg.. Siden jeg røyket, fant jeg fort noen å snakke stille meg over en røyk..Så da mamma dro, hadde jeg alt noen medrøykere. Det var bla. Kirsti, Tore, Ole Chr, Jannicke og Birgitte...Det kom til flere også, og det jeg ikke visste da var at disse menneskene skulle jeg aldri glemme - ever!!

Tenk at jeg måtte bli 18 år før jeg taklet masse nye mennesker, omgivelser og situasjoner på en gang.Så slik sett var dette den beste "første skoledagen" i mitt liv...
I alle fall av det jeg kan huske i rekken av første skoledager...
Håper alle måtte få oppleve den følelsen denne dagen ga meg i alle fall,
enten det er på barnetrinnet, ungdomstrinnet eller what ever!

For jeg glemmer den aldri!!




12.08.2009

Et lite tilbakeblikk....

Kom på siste gang jeg var på GU forresten....
Gynekolog er ikke akkurat min favorittlege å gå til, men etter alt jeg har vært i gjennom med underetasjen hadde jeg funnet "min lege"..Selv om han var meget spesiell...
Slik gikk nå dette besøket;

Sitter i gangen på OSS og venter på BB..
Han kaster seg ut i gangen og stirrer seg villt rundt, ser meg og lyser opp..
"Der var du ja, vakker som alltid...."
Ehhh..??????Takk, tror jeg...
Inn på kontoret og vi starter den sedvanlige tørrpraten om mann og barn og alt er vel i heimen..
Jo, takk, vi berger vi..
Menstruasjon som normalt og syklusen er regelmessig??
Joda, det står til liv, og ingen plager.Ikke noe annet enn de vanlige to dagene med vondt..Og humør som en rottweiler..
"Men de hjemme overlever, eller hva??"
Joda, de begynner å lære hvor grensene går...
"Prevensjon da? Hva bruker du der?"
Ehhh, prevensjon? Jeg?? Hvorfor det??
Vill blafring med legejournalen..
"Nei, det stemmer jo, jeg har da vel fjernet halve stellet der..Jaja, men resten funker det??"
Tja, om egga er dårlige, blir vel ikke høna verre..(Fniser litt over min egen vits...)
Stirring over brillekanten fra BB, etterfulgt av ett hevet øyebryn og ett "hmpf"...
*kremt*
Jada..Neida så..Det er ikke noe galt med meg som jeg vet i alle fall...

*Av med klærne og opp i stolen, og søster kommer inn og skal passe på*

#smakk#
Inn med skjea og *fikle-fikle-dyyyytte-vide ut*
"Dette er så bra, helt nydelig..Bare se her...
Eeehh, jeg tror ikke jeg vil se jeg gitt...-Hvordan han mener jeg uansett skulle fått til det slik jeg ligger er enda en gåte...-
*fikle-kjenne-klemme*
"Det er jo som hos en 20 åring her!!"
*døøør sakte og føler for å skli av stolen og ned på gulvet*

Eh,-*kremt* takk for det ,- tror jeg...
"Jammen det er det..Du skulle bare visst alt jeg ser her i løpet av en dag du..
*veksler nærvøse blikk med søster og sier"Takk, men nei takk..Jeg vil IKKE vite noe om det.."
Ut med skjea, og inn med innvendig UL-staken..

*svupp*
Ikke noe snill måte å gjøre det på, så jeg ba han stoppe før han fikk se polyppene mine på skjermen..
*rote-vrikke-vende-borre-fikle*
Masse rart på UL-skjermen, hmmm`ing og haaa`ing..
Det var så flott og bra alt sammen..
Jeg har fremdeles bakoverbøyd livmor, men den er sååå flott!!
Skravling på legespråket mellom han og søster, og jeg oppfatter noe kjent..--Ett eller annet Ovarialt syndrom---

"Har jeg det????"
Blikk over brillekanten...
Neida, de snakket ikke om meg i det hele tatt..
Så jeg lå der og ble sammenlignet altså...Forteller at søstra mi har det...
"Jaja, en skal ikke se bort fra at du KAN få det da..Men du er mer i fare for å fa sammenvoksninger ellers du, ettersom jeg har skåret og flyttet på og sydd sammen så mye rart hos deg..."

Oooooo,- det var virkelig beroligende å høre..
Hvordan vet jeg i så fall at noe er galt...Farlig? Hva gjør jeg..Kan jeg dø?
"Blir det noe kommer du bare til meg da vet du, så skal vi sjekke alt og fikse det.."
*beroligende klapp på kneet*
Svarte han på det jeg spurte om?
Nei?
Er jeg rolig?
Nei...
Litt mer roting og veiving med ULstaven og en siste kikk på eggstokken til høyre og telling av follikler...(Eggposer, 5-6 stk...Ikke noe feil med hverken egg eller høne her da...)
Så ut med alt sammen...

Og så stiller han seg opp mellom beina mine, og smekker fingrene opp i heisideisi, og begynner å kjenne/klemme i mot fra utsiden..
Og jeg er kilen KUN ved hoftene, så jeg begynner å le...
Og jeg VIL IKKE le mens en gynekolog står mellom bena mine og fingrer, så jeg må le mer...
"Du må da ikke le, for da hopper jo alt her, og jeg får ikke til noe da.."
Syke bilder sukker opp i hodet mitt, og jeg MÅ se at det er hånda han kjenner etter med..
Og det er jo det da...
Så det er vel ikke bare han som er "syk" antar jeg, ettersom tanken slo meg..
Alt i alt så var alt så flott og fint og opp i skyene, at jeg slapp å ta celleprøver,- i år!!!
Så jeg får tilsendt ny time til sjekk av det neste år!!!
Og det var nesten så jeg spurte om han ikke kunne ta det nå når vi var i gang, men fant ut at "ne-hei, nå vil jeg ha på meg trusa og gå hjem...."
Mannen er kjempeflink, og VET hva han driver med..
Han har "hatt meg" siden -97 og kjenner hver en krik og krok av lille meg,samt vet hva jeg har slitt med og alt slikt..
Men likevel, han kommer av og til med utsagn som ikke henger på greip..
Han er av den typen at enten liker du han ikke og går dit aldri mer, eller så liker du han og går ikke til andre..
Jeg er av de siste..Han snakker rett fra levra og snakker så folk forstår en..Skjønner du det ikke, forklarer han til du gjør det..En må nesten kjenne han for å tørre å gå dit tror jeg...Så det er vel bare å møte opp igjen neste år når jeg får den timen da...
Og se hva han klarer å messe ut av seg da...






Grunnen til at jeg tar med denne seansen her nå etter snart to år, -
er at det dumpet et brev fra kreftregisteret ned i postkassa mi her forleden... De savner celleprøve for tre år tilbake, så kanskje jeg kunne gjøre noe med det...Men jeg har jo ikke gynekolog her nede...
Og vil ha BB...

So,-
what to do???


08.08.2009

Tankespinn....

Ikke miste spørsmålet
mens du leter etter svaret.
Ikke miste svaret
mens du prøver troen.
Ikke miste troen
når du finner igjen spørsmålet..
~ukjent~



Og det er jammen sant som det er sagt! Man kan sitte og undres over så mangt, men man glemmer da ofte hva tankene først spant rundt og hva problemet var. Og når en begynner å finne ut det, og begynner å finne løsningen,-
skjer det noe som gjør at en tenker som så at "joda, det går da dette..."
Etter en stund, oppdager man så den lille detaljen som gjør at du igjen sitter der og undres...

Og man er like langt!

Jeg tror jeg skal forsøke å bli flinkere til å sette foten ned når en tanke er tenkt jeg..
Det er jo lettere å få tilgivelse enn tillatelse sies det,
så da kan man kanskje angre etterpå, om det skulle vise seg at spørsmålet ble besvart feil på grunn av at man mistet litt troen og gangsynet underveis mot løsningen på spørsmålet som var utgangspunktet...
Datt du av lasset?

Jeg også... *sukk*

Husker ikke lenger hva jeg mente jeg skulle få frem med dette innlegget jeg....